Kulturminner

Kulturminner

Rollag har en rik historie og mange bevarte kulturminner. Besøk den flotte stavkirka, bygdetunet med et rikt kulturliv, ta turen til trevarden på Vrågåfjellet med utsikt over dalen, eller følg i Nansens spor langs Nordmannsslepa, den gamle ferdesveien over Hardangervidda.


Rollag Stavkirke og Rollag Prestegård

Rollagkirke2

Omtrent 5 km nord for Rollag sentrum finner vi Rollag stavkirke og Rollag prestegård. Kirken er en av de fire gjenværende kirkene i Numedal, bygd i den spesielle stavlaftstilen, som det kun er 28 igjen av i hele Norge. Like ved finner vi også Rollag Prestegård, som med sitt våningshus fra 1600-tallet regnes for å være Norges eldste, bebodde prestegård.

Kirken er antatt bygd omkring 1150, og stod mer eller mindre i sin opprinnelige form fram til 1650. Etter perioder med opp- og nedgang i folketallet, samt reformasjonen i Norge i 1537, meldte behovet seg for oppgraderinger. De neste 100 årene gjennomgikk kirken store oppgraderinger, gjennom dekor og utbygginger.

Noe av det som gjør Rollag kirke så spennende, er den tydelige utviklingen i kunstformene. Kirken har kunst fra mange ulike perioder, fra middelalderen, renessansen, barokken og rokokko. Altertavlen er et praktfullt stykke i barokk-kunst, og er mer forseggjort og rikere utskåret enn tilsvarende tavler i Numedal. Prekestolen er det eldste, kjente rokokkoverket i Numedal, og er dekorert av maleren Ezechiel von Dram, som også stod for deler av utsmykningen av Kongsberg kirke, en særlig vakkert dekorert kirke fra rokokkoperioden.

I tillegg til de nyere dekorasjonene fra barokken og rokokko, finner vi også tegn fra tidlig kristendom. Blant annet har Rollag stavkirke en døpefont fra 1200-tallet, samt, som eneste i dalen, to gamle steinkors av keltisk opprinnelse. Det eldste av disse er fra før år 1000, og regnes for å ha vært et samlingssted for kristne i dalen, før kirken ble bygd. Det nyere korset er av typen hjulkors, eller solkors, og forener det gamle solymbolet med det kristne korset.

Kirken er fortsatt i bruk til messer og gudstjenester, og i sommerhalvåret er kirken åpen for omvisning. Se VisitMiddelalderdalen for mer info.

På nordsiden av kirken finner vi en stor kampestein, som kalles ormesteinen. Hvordan steinen fikk navnet sitt kan en høre i sagnet om ormesteinen:

I dalsida på andre sida av Lågen er det en bratt og glatt bergvegg som blir kalla Jutuldynni (kjempedøra). Her budde det en jutul som hadde forelska seg i ei jente fra Gvammen, en gård nord i bygda, og jutulen ønska å gifte seg med henne.

Det skulle ikke gå slik, for jenta var allerede trolova til en kar fra bygda. Da jutulen oppdaga dette, blei han fryktelig sint. Den dagen bryllupet skulle stå, tok jutulen noen store steiner og kasta mot brudefølget, men uten å treffe. Den ene steinen ligger den dag i dag i tunet på Gvammen. En annen ligger like ved Rollag stavkirke. Denne steinen sprakk i det den tok i bakken, og ut strømmet det ormer. I sprekken i steinen kan vi se hvor ormene har slynget seg fram.

Jutulen stengte døra si, og har ikke vært ute siden den dagen.

Rollag Bygdetun

bygdetunet

Som nærmeste nabo til Rollag kirke og prestegård, ligger Rollag bygdetun i flotte omgivelser. Bygdetunet er et bygdemuseum, sammensatt av 14 gamle bygninger fra ulike steder i kommunen, satt sammen til et typisk gårdstun med åpen plass, som var typisk i Numedal. Det er også et nybygd service-bygg i utkanten av tunet, som kan leies til møter og selskaper.

Tunet er bygd for å være så autentisk som mulig, og er innredet med gammelt interiør som tilhørte de opprinnelige bygningene. Bygningene er fra noe ulikt tidspunkt, og viser hvordan byggestilen har utviklet seg i bygda, og også hvordan vi har latt oss påvirke av nabobygder.

På tunet finnes blant annet to våningshus, i to ulike stiler. Den ene er ei mindre tømmerstue i en etasje, som i ene enden hadde ei tingstue, mens den andre er en større bygning preget av en pietistisk stil. Tilsvarende forskjeller finner vi på stabburene på bygdetunet, der den eldste er dekorert med flotte treskjæringer, mens det nyere er bygd i en enklere stil.

Blant de andre bygningene på tunet finner vi låve, fjøs og grisestall, eldhus, vedskjul, tre-seters ”kåmmår”/utedo, smie, bastaug brukt som badstue og til tørking av korn, kvern, og bygdas eldste grendeskole. Alle bygningene er innreda for å gi ut inntrykk av hvordan hverdagslivet på gårdene var. Under arrangementer kan man få innblikk i gamle håndverkstradisjoner, bakst og andre hverdagssysler.

I sommerhalvåret er bygdetunet åpent for omvisning, i tillegg til diverse arrangementer. Mer info finner du på bygdetunets infoside.

Bygdetunet ligger flott i flott natur, med fine stier oppover lia til grenda med de gamle husmannsplassene under prestegården. Paradisgrende er regnet som nasjonalt verdifullt kulturlandskap, og har flott utsikt over elva Lågen. Her ligger også besøksgården Fugleåsen, som også driver gårdsbutikken Julehuset.

Videre oppover i «Mørkje», eller marka, finner vi Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, som med sine 148 kvadratkilometer er Norges største skogreservat. Et varierende og spennende turterreng for store og små, sommer som vinter!

Alfstadloftet

Et par km sør for Rollag sentrum, finner vi Alfstad gård. Her står det et gammelt stabbur, Alfstadloftet, som er blant de absolutt eldste bygningene her i dalen. Loftet er bygd i 1193, i en stil som er spesiell for sin periode, men vanligere på nyere bygninger fra middelalderen.

Inne i loftet finner vi innhogde runer, som oversettes til ”Geirmund gjorde meg”. På ytterdøra finner vi smijernbeslag, som forestiller livets tre.

Store Nordmannsslepa

Historien til slepa er lang og innebefatter både fredelig og mindre fredelig transport av mennesker, dyr og varer. Det er historiske kilder på at Birkebeinerne besto av menn, også fra Numedalsområdet. Dette på grunn av Nordmannsslepa var en viktig transportvei for Birkebeinerne under borgerkrigen som herjet på 1100- og 1200-tallet.

I dag fungerer slepa som et fantastisk mulighet til å oppleve en ferdselsvei som i sin tid erstattet all transport vi har i dag. Man kan gå fra Veggli, opp på Vegglifjell, hvor man møter hovedveien i Store Nordmannsslepa som strekker seg inn på Hardangervidda. Det er en grunn til at vi i Rollag kaller Vegglifjell for porten til Hardangervidda.

I Veggli finner man nedfarten i bunnen av veien til Vegglifjell. Dette stedet kalles Kjemhus og har sin opprinnelse fra tiden hvor man kom i hus etter lange vandringer på Hardangervidda og Nordmannsslepa. Veggli har altså lange tradisjoner for å være et sted hvor man er gjestfrie og tatt imot reisende.

Ved Kjemhus ligger det tydelige spor fra denne tiden, der det ligger 30-40 graver som stammer fra vandringstiden. Disse markerer starten på oppfarten til Store Nordmannsslepa og gir en innsikt i hvor hard turen over Hardangervidda kunne være.

Vrågåvarden

Varden, edit

På Vrågåfjellet i Rollag, 788 moh, finner vi en av Norges fem gjenværende varder. Varden når du til fots langs merka sti, og turen tar omtrent én time hver vei. Denne egner seg for både barn og voksne, og på veien kan du prøve fiskelykken eller ta et avkjølende bad. Ved starten av turen, finner man Fløtterudsetra, med sin flotte sine setervoll, og restene av containere som under krigen ble sluppet ned med forsyninger.

Det effektive varslingssystemet med vardebrenning er en meget gammel skikk, et landsdekkende system som ble vedtatt i 1274 av kong Magnus Lagabøter. Store, pyramideformede trevarder skulle bygges på fjelltopper omkring i hele Norge, for å kunne tennes ved krig og ufred. En av de som stod for bygginga av disse, Nume Vardebygger, ga også navnet til Numedalen. Systemet kunne varsle fra Bohuslen ved svenskegrensa til Hålogaland, det gamle Nordland, i løpet av kun 7 dager!

Tilsyn og betjening av varden var en lovpålagt oppgave som gikk til bøndene i området, og det var strenge straffer for unnasluntring. Selve varden bestod av trevirke stabla i en stor pyramide, 6 meter høyt og 6,5 meter bredt, med et hulrom i midten. Her skulle det alltid være gjort klar et bål med tyristikker og opptenningsved.

Tilsyn og betjening av varden var en lovpålagt oppgave, som gikk til bøndene i området. I nærheten av varden måtte en ha ei vaktstugu, med utsikt i tre retninger. Slik hadde en god oversikt, og kunne raskt tenne varden ved behov.

For folk i dalen bar ikke varden kun bud om ufred, den fungerte også for å kalle alle tjenestedyktige menn til militær tjeneste. For oppsynsmennene betydde det óg at varden måtte gjenreises i løpet av de neste dagene.

En regner med at siste gangen Vrågåvarden ble tent var under den skånske krigen mellom Sverige og Danmark, i 1670-åra, eller muligens så seint som i 1807. Under Tusenårsilden, nyttårsaften 1999, ble det bygd en egen varde som sammen med 700 andre varder over hele landet ble brent som en markering av et nytt millennium.